Når matinntaket blir for lite

Når man blir eldre eller syk, er det normalt at mange får mindre matlyst. Når du har dårlig matlyst er det viktigere at du spiser, enn hva du spiser. Ofte er det enkle, lite ressurskrevende tiltak som skal til for å bedre matinntaket.

Når man blir eldre eller syk, er det normalt at mange får mindre matlyst.

Generelle tips og råd når matinntaket blir for lite

  • Store matporsjoner kan gjøre matlysten mindre. Lag små porsjoner med ekstra kalorier (energiberiking).
  • Drikk kaloririk drikke, som for eksempel juice, nektar, saft, melk, kakao eller vørterøl. Blir du fort mett, kan det være lurt å drikke etter måltidet framfor før og under måltidet.
  • Unngå lettprodukter. Velg fete meieriprodukter fremfor magre.
  • Mykere konsistens kan være enklere å spise for mange (f.eks. grøt, most mat, stappe, rikelig med saus ).
  • Sørg for at maten er smaksrik. Bruk krydder. Enten tørket krydder eller friske urter som f.eks. gressløk og persille.
  • Pynt brødskiven, selv om det plukkes av. Det er viktig at maten ser innbydende ut.
  • Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken, og noen får også ferdig middag hjembrakt.
  • Skap koselig stemning rundt måltidene: Luft rommet, pynt mat og omgivelser, og ha selskap under måltidene. Det er også viktig å sitte godt ved bordet.
  • For personer som spiser lite til hovedmåltidene er det nødvendig med mellommåltider for å møte behovet for energi- og næringsstoffer. Spis flere små måltider. Prøv å spise minst 6 måltider hver dag. Nattfasten skal ikke overstige 11 timer.
  • Noen trenger hjelpemidler ved måltid (f.eks. tilpasset bestikk, kopp, tallerkenkant). Dette kjøpes i spesialbutikker.
  • Hvis matinntaket er vedvarende lavt og man taper mye vekt, kan det være indikasjon for oppstart av ernæringstilskudd som f.eks. næringsdrikker, proteinpulver o.l. Dette kan kjøpes reseptfritt på apotek, eller på blå resept hvis det foreligger en medisinsk grunn. Kontakt fastlege.
Det er viktig at maten ser innbydende ut.

Mellommåltider

Mellommåltider kan være alt fra næringsdrikker til smoothie, yoghurt, skyr, kaker, desserter, oppkuttet frukt, kjeks, vafler, gjærbakst, nøtter, avocado, kakao, juice eller kaffe med fløte/sukker.

Avocado er en skikkelig kaloribombe og kan brukes som blant annet mellommåltid.
I likhet med avocado er nøtter svært rike på energi og godt egnet som mellommåltid.

Næringsstoffer

Kostrådene som gjelder for den voksne befolkningen (Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd) kan for øvrig også følges av eldre mennesker, men eldre bør gjøre noen tilpassinger, blant annet er proteinbehovet noe økt for denne gruppen. Melk og meieriprodukter, egg, kjøtt og fisk er matvarer som er naturlig rike på proteiner, i tillegg kan det noen ganger være nødvendig å berike maten med kalorier og/eller proteiner for å dekke behovet for næring.

Helsedirektoratets kostråd kan leses her: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet ).

Behovet for proteiner er økt for eldre mennesker. Melk og meieriprodukter, egg, kjøtt og fisk er matvarer som er naturlig rike på proteiner.

Energiberiking

Energiberiking er egnet til underernærte og mennesker med dårlig matlyst. Fett inneholder mye energi og produkter som fløte, olje, smør, margarin og rømme egner seg godt som energiberiking. Egg og meieriprodukter egner seg godt i grøt for å øke energi- og proteininnholdet samtidig som de gir ekstra god smak til maten.

Jeg kan anbefale en veldig fin video som viser hvordan energiberiking kan gjøres i praksis: : https://vimeo.com/167526987

Havregrøt egner seg svært godt å energiberike. Foto: Fra filmen: Energiberiking av mat til underernærte.

 

Ovnsstekt kylling med oregano og sitron

Mange synes det er vanskelig å finne sunne, enkle retter de kan lage til middag i en travel hverdag. Denne retten passer like godt til hverdags som til fest. Alt etter hvilket tilbehør du velger. Ovnsstekt kylling med oregano og sitron smaker nydelig, og serveres sammen med potetbåter og stekesjyen med en enkel salat til hverdags. Til fest serverer jeg den med potetbåter, stekesjy, bondesalat (gresk salat), tzatziki og nystekt brød.

Ovnsstekt kylling med oregano og sitron

Til fire personer trenger du ca 2,5 kg kylling

Lag sjy av:

1 dl olivenolje

3/4 dl ferskpresset sitronsaft

2 ss oregano

2 ts grovmalt pepper

1 ts salt

Kokes i 3 minutter til det er godt blandet. Denne sjyen skal øses over kyllingen mens den stekes.

Gni kyllingen utpå med:

Salt

Pepper

Stuff kyllingen med:

1 sitron i båter

2 ss olivenolje

4 knuste hvitløksbåter

2 ts oregano

Stekes ved 180 grader omtrent 1 time. Øs kyllingen med sjyen noen ganger under steking. Sjekk om kyllingen er ferdig stekt ved å stikke en stekenål eller en spiss kniv i den tykkeste delen av låret. Saften som pipler ut skal være klar. Eller sett et steketermometer i den tykkeste delen av låret vekk fra benet. Kyllingen er ferdig når termometeret viser 74 grader C. Sil kraften og bruk den som sjy sammen med potetbåter.

Potetbåter

6 poteter, skrelte og delt i store båter

2 1/2 dl hønsekraft

1 ss oregano

8 knuste hvitløksbåter

1 ss hakket persille

Legg potetene i en ildfast form og hell over kraft, dryss over oregano og knuste hvitløksbåter. Stek potetene ved siden av kyllingen til de er ferdige, litt avhengig av hvilke typer poteter du bruker, men sjekk etter ca 20-30 minutter. Dryss over persille rett før servering.

Næringsinnhold i hele retten inkludert sjy og potetbåter

  • Energi kJ 11481/kcal 2754
  • Fett 187 g
  • Karbohydrater 105 g
  • Fiber 18 g
  • Protein 155 g

Næringsinnhold per 100 g inkludert sjy og potetbåter

  • Energi kJ 655/kcal 156
  • Fett 10 g
  • Karbohydrater 6 g
  • Fiber 1 g
  • Protein 10 g

 

Skal det være en Buddha Bowl?

IMG_2390Buddha Bowl

Jeg elsker Buddha Bowls!

Buddha Bowl, en av mat trendene i 2017, som må sies å være en av de mer helsebringende trendene innen mat som verserer på internett. Buddha Bowls er også kjent under navn som hippie bowl eller macro bowls, og den er oftest vegetarisk.

Essensen i denne retten er at den er:

  1. Fargerik
  2. Inneholder proteinkilder, korn, grønnsaker (bakte/stekte, rå, kokte…), frø og en velsmakende dressing
  3. Matvarene anrettes i en stor skål, de blandes ikke, men legges i hauger ved siden av hverandre

Bare fargene i supermaten som Buddha Bowl lages av, er et syn som stimulerer appetitten! Her er det bare å prøve seg frem, bruk ingredienser som DU liker. Selv om denne retten er inspirert av kostholdet til buddhister som oftest er vegetarianere og derfor ikke spiser kjøtt, kan du velge å lage din egen variant med kjøtt/fisk, med massevis av grønnsaker.

En Buddha Bowl kan brukes som en middag, men også som en frokost, lunch, mellommåltid eller kvelds. Alt etter hva du velger å putte oppi og hvor stor porsjon du lager. Se etter hva du har tilgjengelig av proteinkilder, korn og grønnsaker og komponer i vei…

Dagens Buddha Bowl her i huset

Gulrot, spisskål, kjøtt, agurk, quinoa, grillet avocado, erter, spirer, frø, agurk, reddik og rødbete.

Dressing av 3  ss lettmajones, 1/2 ts honning, 1 ts hvitvinseddik, 1 bit finhakket rød chilli, salt, nykvernet pepper.

Næringsinnhold i hele retten (660 gram) inkludert dressing

  • Energi kJ 2550/kcal 610
  • Fett 30 g
  • Karbohydrater 35 g
  • Fiber 16 g
  • Protein 42 g

Næringsinnhold per 100 g

  • Energi kJ 384/kcal 92
  • Fett 4,5 g
  • Karbohydrater 5 g
  • Fiber 2,5 g
  • Protein 6 g

IMG_2103

Nøtteblanding med tørket fiken

IMG_1743

Det finnes mange oppskrifter på nøtte-og kornblandinger. Jeg har  komponert min egen variant med smaker som eple, kanel, smør og salt. Blandingen er stekt i stekovnen, og smaken på nøtter og kjerner forandrer seg markant når de varmebehandles ved steking, så det er absolutt verdt en liten ekstra innsats. Du kan bruke ulike typer nøtter, kjerner og tørkede frukter i disse crüsli blandingene. Aprikoser, tranebær, rosiner….. Hiv oppi det du ønsker/har på hus. Det er et uttrykk som heter: «Smaken er som baken, den er delt!  Den kan diskuteres men aldri enes».  Mye sant i gamle ord og uttrykk:-)

IMG_1777

Müsli, crüsli, granola…….Hva er egentlig forskjellen? Jeg sjekket dette opp med en produsent som selger slike produkter,  og de forklarte forskjellene slik: Forskjellen på müsli og crüsli er at crüsli er bakt i ovn, gjerne med et bindemiddel som sukker, honning eller juice. Müsli er en miks av ulike kornsorter og for eksempel nøtter og bær. Granola er et annet ord for crüsli. Så da er jo denne blandingen min en crüsli eller granola om du vil:-)

Nøtteblanding med gresskarkjerner og tørket fiken

375 g nøtter som valnøtter, pecannøtter, mandler, cashewnøtter (jeg bruker 2-3 sorter nøtter)

75 g gresskarkjerner

15 g meierismør

3 ss eplesyltetøy

1,5 ts kanel

1 klype maldon salt

100 g tørket fiken

Smelt smøret og rør ut eplesyltetøyet. Grovhakk nøttene og bland inn gresskarkjerner, salt og kanel. Bre blandingen utover et stekebrett kledd med bakepapir.

Stekes midt i ovnen ved 100 grader i 50-60 minutter. Bruk varmluft. Jeg velter to-tre ganger i blandingen under steking. Avkjøl og tilsett hakket fiken. Fiken er litt fuktigere sammenlignet med for eksempel rosiner eller tranebær, så nøtteblandingen holder seg sprøere dersom du tilsetter fiken når du skal bruke blandingen.

IMG_1739

Denne blandingen er rik på energi, dersom den spises uten tilbehør. Dersom du har noen som trenger litt ekstra energi, kan retten brukes som sunn snacks. Hjemme hos oss bruker vi den sammen med vanilje yoghurt, eller gresk yoghurt naturell. Da vil energiinnholdet bli en god del lavere, og blir til et supert mellommåltid.

Skrap ut vaniljefrø fra en lubben vaniljestang og lag din egen vanilje yoghurt, med å bruke for eksempel gresk yoghurt naturell.

IMG_1769

IMG_1766

Til disse crüsli blandingene liker jeg å bruke salt av litt grovere type enn vanlig husholdningssalt, som for eksempel Maldon salt, det gir en ekstra god smak i stekte nøtteblandinger.

IMG_1792

Næringsinnhold i 100 g nøtteblanding med gresskarkjerner og tørket fiken

  • Energi kJ/ kcal 2762/660
  • Fett 62 g
  • Karbohydrater 8 g
  • Fiber 9 g
  • Protein 13 g

Næringsinnhold i en porsjon nøtteblanding med gresskarkjerner og tørket fiken (25 g) og  gresk yoghurt naturell (1 1/2 dl)

  • Energi kJ/ kcal 938/224
  • Fett 13 g
  • Karbohydrater 13 g
  • Fiber 2 g
  • Protein 14 g

Salat med perlehvete

Det finnes så utrolig mye du kan putte oppi en salat. Det handler om smak og om fantasi. Når du klargjør ingredienser til en salat, lag en dobbel porsjon når du først holder på, så tar du resten med deg til lunchpausen neste dag.

img_2253

 

Karbohydrater, proteiner og antioksidanter

En salat kan holde deg mett lenge dersom du putter oppi gode kilder til både proteiner og karbohydrater. I tillegg vil en salat bestående av ulike typer frukt, bær eller grønt også være smekkfulle av antioksidanter.

Perlekorn er en fin kilde til blant annet karbohydrater inkludert fiber, og er kjempefine å bruke i salat. Perlekorn finnes som perlehvete, perlebygg, perlerug og perlespelt. De er raske å tillage, de trenger ikke bløtlegges, bare skyll dem litt i kaldt vann før du koker dem omtrent 20-25 minutter. Det er godt med litt «tygg» i korn, det vil si at de ikke er bløte, så ikke kok dem for lenge.

Kylling er rik på proteiner. Jeg steker ofte opp kjøtt for et par dager om gangen. For å bruke minst mulig fett til steking, er en grillpanne glimrende til å «svitshe» kjøttet, før du ettersteker i steikeovnen, dessuten så får kjøttet en god grillsmak når du tilbereder kjøttet på denne måten.

img_2231img_2224

Dressing

For å få god smak på salaten,  bruk noen kroner ekstra på en god olje. Det samme gjelder eddiktyper. Det finnes et stort utvalg balsamico og typer smaksatte eddiker. En klassisk balsamico er sjelden feil, eller en bringebæreddik til salater med frukt i. Her hjemme går det for tiden mye i en nydelig mangoeddik, sammen med chiliolivenolje fra Oliviers & Co.

Dagens salat

Dagens salat ble med perlehvete iblandet litt høvlet parmesan, grillet kyllingfilet, 1 snei bacon, hodekål, reddik, babyleave blanding, vårløk og dressing med mangoeddik og chiliolivenolje. Her gjelder det å se på hva du har i kjøleskapet og i tørrprovianten. Bruk fantasien og smak deg frem til en god blanding. Legg salaten lagvis i en boks eller et syltetøyglass og slå dressingen over rett før servering. Super lunch med supermat!

img_2257

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7-0 dietten

Er du en av dem som er lei av å høre hva du ikke bør spise, og hva du bør spise, hva som nå er blitt sunt som før ikke var sunt? Motstridene kostråd florer på internett. Personer som i utgangspunktet ikke har nok faglig kunnskap til å gi kostråd, kommer stadig med forslag til nye dietter. Mange mennesker ender opp med å bli usikre på eget kosthold, fordi disse diettene lover mer enn de holder og er altfor krevende å følge over tid.

diet concept
7-0 dietten, en gammel og god diett.

7-0 dietten

Nå er det en ny diett som er i vinden. 7-0 dietten kalles den. Den har vært anbefalt gjennom flere tiår, men har druknet i diverse motedietter.

Jeg kan først begynne med å fortelle hva den ikke er: den er ikke en diett med fokus på karbohydrater slik som Atkinsdiett/ketolyse, GI-diett, South Beach diet eller Sonediett. Den er heller ikke en Steinalderdiett, Blodtypediett, Spis deg glad diett, pH-diett, 3-timersdiett,  5-2 diett, LCD eller VLCD diett.

7-0 dietten er klinisk bevist å ha positiv virkning på helsen til alle normalt friske mennesker. Den er lett å gjennomføre, lett å opprettholde og er sosialt akseptert. 7-0 dietten er kanskje bedre kjent som Antidietten. Den er også kjent under andre navn: Normalkarbo, Slutt-å-spise-når-du-er-mett-dietten, Dietten for sunn fornuft, eller ganske enkelt som Helsedirektoratets kostråd.

diet for girl
7-0 dietten gir ikke råd om nei mat og ja mat.

Antidietten gir ikke råd om nei mat og ja mat. Her gis det i stedet råd om hva du bør spise mye av og hva du bør spise mindre av. Litt av greiå med 7-0 dietten er nettopp det å prøve å ta flere sunne matvalg enn usunne, og finne vaner du kan leve med i det lange løp. Følger du denne dietten kan du både spise massevis av frukt, bær og grønt, kose deg med bacon en søndagsmorgen eller en onsdagsmorgen, nyte en saftig biff med et glass vin eller en iskald øl ved siden av, og allikevel ha et kosthold som fremmer helsen din. Altså et kosthold helt etter mitt hjerte: en gyllen middelvei.

NB! Et viktig element ved denne Antidietten er at all mat som spises skal nytes med god samvittighet attåt.

chocolate cakes on a brown background
Et viktig element ved Antidietten er at all mat som spises skal nytes med god samvittighet attåt.

Trenddiettene

Det er et stort og nærmest umettelig marked for trenddietter. Det er fritt frem for Gud og Hvermansen å slenge ut udokumenterte påstander, love gull og grønne skoger og vise deg vei til en smalere midje og et lykkeligere liv.

Hvert år dukker det opp nye typer dietter. Ofte med opprinnelse fra Hollywood. Blant stjernene. De rike, vellykkede berømte menneskene. Eller blant kommersielle aktører som har et sterkt ønske om å tjene penger på egne erfaringer, og fremsetter fornuftig erfaringsmateriale godt sauset inn i fantasifulle teorier. Og de lover som regel mer enn de holder. En av de nyeste diettene som er på markedet, blir beskrevet fra entusiastiske kommersielle aktører slik:

«Formålet med denne dietten er å maksimere graden av ernæring gjennom å spise mat med levende bioaktive ingredienser som kan regenerere kroppen og skape helse og overskudd på alle plan. Denne dietten er også en selvutviklingsdiett som assisterer mennesker til å bli ærligere og som gjør det enklere å komme nærmere sannheten om seg selv og verden. All mat som er prosessert skaper støy i kroppen og i hodet og det gjør det vanskeligere å finne den indre balansen. Svært mange blir tiltrukket av denne dietten som livsstil for dets foryngende og skjønnhetsskapende effekt. I tillegg er det vanlig i blant de som har fulgt denne dietten å merke emosjonelle, mentale, og spirituelle kvaliteter som er en viktig del av grunnen til at det blir en livsstil for de som oppdager denne type diett. I tillegg til den store graden av energi og livskraft m.m.»

På slutten står det faktisk m.m. MED MER! Fantastisk. Disse påstandene slår jo benene under våre nasjonale kostråd:

«Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer».

Direktoratet

De som er ansvarlige for å gi den norske befolkningen kostholdsråd, og som tar sikte på å fremme folkehelsen og forebygge sykdommer, er Helsedirektoratet. Jeg tror at en av grunnene til at folk unngår disse rådene er at mange synes de kjedelige. Derfor lar de vær å prøve. Bare smak på navnene som kommer med alle disse rapportene og kostrådene om hvordan vi skal leve livene våre: Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet. Helse- og omsorgsdepartementet…..Det høres unektelig gørrkjedelig ut. Jeg har mange ganger tenkt tanken om det ikke ville vært smart av Direktoratet å kanskje endre navn på disse rådene, og kanskje få kjendiser til å promoterere dem?

Så det var med stor interesse at jeg leste at Andreas Viestad, forfatter, journalist, kanskje mest kjent som matskribent og kokebokforfatter, nå har hevet seg inn i ernæringsdebatten. Han tar til ordet for å blåse liv i Direktoratets kostråd. Han foreslår Antidietten. Velkommen skal du vær Andreas! I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen  langer han ut mot tulledietter, kvakksalvere og motekosthold. Han bommer riktignok på lav-FODMAP dietten, som er en forskningsbasert diett som brukes til behandling av blant annet irritabel tarm syndrom, og ikke kan anses som en trenddiett.

Jeg registrere også at matkjeden Kiwi kjører inn kjente personer for å selge mer sunn mat. De har hanket inn en av mine favorittforelesere i studietiden: Tine Sundfør. Hun er kjent fra TV programmer og debatter omkring kosthold. Og ikke minst, hun har en solid utdannelse som klinisk ernæringsfysiolog og forsker. Hun fremsnakker en matvaregruppe som inngår i Antidietten her: https://kiwi.no/Artikler/Vidunderkuren-som-garantert-virker/

De setter begge to fokuset på noe av det aller viktigste disse motediettene gjør for helsen vår, nemlig å ødelegge vårt forhold til maten og til vår egen kropp.  Nå er det jammen på tide å ta tilbake dietten for sunn fornuft!

Dersom du får lyst til å prøve Antidietten, finner du oppskriften her: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1014/Helsedirektoratets%20kostråd%20IS-2377.pdf

7-0 dietten kan anbefales på det varmeste:-)

 

 

Superrask supersunn suppe med gule, røde og oransje gulrøtter

img_2210

Gule, røde og oransje gulrøtter fant jeg i grønnsaksdisken i butikken i dag. Som regel er det de oransje gulrøttene vi ser i butikken, men nå er det kommet gulrøtter i andre farger. Valborgs gulrøtter stod det på pakken. De smakte litt forskjellig de ulike kulørene. Min favoritt var den gule.

Denne suppen lager du på 20 minutter. Den er svært lav på energi, eller kalorier om du vil. En halv liter suppe inneholder kun 135 kalorier. Samt vitaminer og antioksidanter i kø. Dette er hva som kan kalles en helsefremmende suppe!

Jeg hadde litt sjampinjong liggende som jeg ville bruke opp, så jeg svitsjet den på tørr stekepanne og stappet den i suppa.

Supersunn superrask suppe med gule, røde og oransje gulrøtter

1/2 liter vann

1 terning lys kjøttkraft

1 stilk vårløk

1 charlottløk eller lignende

1 lite hvitløksfedd

Hakket gressløk eller bladpersille eller andre friske urter

120 gram gulrøtter

1/2 ss olivenolje

Tilsett eventuelt stekt sopp når suppen er ferdig kokt.

Smak til med salt og litt pepper

Kutt opp charlottløk og hvitløk og surr i 1/2 ss olivenolje. Kutt opp vårløk og gulrøtter. Putt surret løk, hvitløk, vårløk og  gulrøtter oppi kraften og la koke omtrent 10 minutter. Det er godt med litt tyggemotstand i grønnsaker, så pass litt på. Tilsett friske urter og eventuelt stekt sopp.

Næringsinnhold i hele suppen

  • Kcal 135 kcal
  • Fett 6 g
  • Karbohydrater 13 g
  • Kostfiber 4,5 g
  • Protein 4,5 g

 

Salat Lykke

IMG_2163

Denne salaten har jeg valgt å kalle Salat Lykke.  Egentlig så kommer denne salaten fra restaurant Elaion ved Thalassa Beach Resort i Hellas. Den ble kalt Ouzaki salat, men er omdøpt til Salat Lykke. Grunnen til at jeg har døpt om denne retten, er for å beskrive den følelsen jeg og søs hadde da vi fikk servert denne salaten første gang. Jeg og søs hadde snakket i åresvis om hvor kjekt det hadde vært å kunne reise til en Gresk øy. Bare vi to.  Sol, god mat og vin, og ingen andre enn oss selv å tenke på en hel uke. Så satt vi der da. Under parasollen på  den Greske øyen. Uten en eneste forpliktelse. Fri fra jobb, ikke noe husarbeid, ingen handling eller middagslaging. Og det første måltidet vi fikk servert under parasollen på den Greske øyen var nettopp Ouzaki salat. Med et glass vin til. LYKKE!!!  Her kommer oppskriften:IMG_2127

Salat Lykke

100 g gulrot
100 g nykål/hodekål
3-4 stk tørket fiken
40 g valnøtter
2 mellomstore kokte poteter
2 mellomstore tomater
2 stk soltørket tomat
Tørket brød
Parmesan
3 ss dressing (litt etter hvor mye dressing du liker å ha på)

Finstrimle hodekål og gulrot. Kutt opp fiken, valnøtter, potet og tomater. Bland sammen. Vend inn så mye dressing at den blir så vidt fuktig. Eller etter ønske. Tilsett tørket brød og topp med parmesan. Denne oppskriften rekker til omtrent 2 personer.

Dressing

300 ml olivenolje
100 ml balsamico eddik
50 ml honning
1 presset appelsin/appelsinjuice
1 liten ss sennep
Salt
Pepper
Bland alt godt sammen. Bruk mengde dressing etter ønske. Resten kan oppbevares i kjøleskap.
IMG_2133
Har du brødrester, ikke kast dem men kutt opp i biter og tørk  i ovnen. Tørk dem uten smakstilsetninger, eller tilsett litt olivenolje, grovt salt og urter du liker. Putt i salater, supper eller mal opp og bruk til gratinering eller farsemat.

IMG_0703Næringsinnhold i 100 g salat med dressing (næringsberegnet med 3 ss dressing i hele retten)

  • Energi kJ 468/kcal 112
  • Fett 6 g
  • Karbohydrater 10 g
  • Fiber 3 g
  • Protein 3 g

Usunn livsstil tar flest liv i Norge

I media den siste uken har disse artiklene regjert:

  • Ny priskrig hos kjedebutikkene: Kundene hamstrer rekordbillig smågodt!
  • Smågodtkrigen bekymrer fagfolk. Horribelt sier professor og senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold
  • Folkehelseinstituttet slår alarm om at det nå er en usunn livsstil som tar flest liv i Norge. Situasjonen i Norge er veldig alvorlig. Før røykte vi oss i hjel, nå spiser vi oss i hjel
Vi spiser oss ihjel-hvem har ansvaret
Før i tiden hadde vi «snipp poser» til å fylle smågodt oppi. Posene har blitt litt større siden jeg var barn og ungdom.

I Norge har omtrent to av tre voksne overvekt eller fedme, det vil si en BMI på over 25. En av fem har fedme, det vil si en BMI på over 30. Også mange barn og ungdom sliter med overvekt. Konsekvensen for den enkelte er store. De samfunnsøkonomiske konsekvensen er enorme. Så hvem har ansvaret for at det norske folk spiser seg ihjel?For det er faktisk slik i dag at flere mennesker dør som følge av  usunt kosthold enn av røyking. Dette er ikke skremselspropaganda men fakta. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at høyt blodtrykk, usunt kosthold og tobakk tar flest liv. Det er fremdeles like risikofylt å røyke, men det er færre nordmenn som røyker nå enn tidligere.

Vi spiser oss ihjel
De svenske godteriposene er ikke ett hakk bedre enn de norske.

Tilgjengelighet på usunn mat

Matvarebransjen undergraver det ansvaret de har i arbeidet med å bidra til mindre press og markedsføring mot barn og redusere sukkerforbruket i befolkningen. Butikkjeden taler med to tunger når de selv hevder de er opptatt av god helse i befolkningen, og å tilrettelegge for sunne valg i butikkene sine, mens de i neste øyeblikk dumper prisene på godteri.  Butikkene  unnskylder seg med at: I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt! Kjære vene. Det snopet som blir kjøpt nå er spist opp lenge før påske. Og størrelsen på godteposene er «ikkje heilt rektige» som vi sier her jeg bor.  Så for å plastre litt på samvittigheten er det nå priskrig på appelsiner! Det er bare det at de appelsinene som spises eliminerer ikke det smågodtet som er spist. Du blir ikke sunn fordi du inntar en kilo appelsiner etter å ha spist en kilo smågodt. Litt bedre samvittighet kanskje? Bare så det er sagt: Jeg spiser snop og sjokolade hver helg. Men i begrensede mengder.  For det å spise usunn mat i dann og vann er ikke problemet. Det er mengden og frekvensen av inntaket som er farlig.  25 biter blandet smågodt tilsvarer omtrent en middagsporsjon (600 kcal). Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette. Et barn må løpe cirka 1 1/2 time for å bruke det opp.

chips
400 g potetgull!! Hvorfor er posene så store?

Min opplevelse en dag jeg var jeg i dagligvarebutikken og gjorde helgeinnkjøp, illustrerer hvor selvmotsigende butikkjeder som profilerer seg for å kjøre den sunne linjen egentlig er.  En av mine laster er potetgull. Det unner jeg meg hver fredag kveld, og før helgen er omme er posen tom og samvittigheten ren. Da jeg kom til kassen og skulle betale varene mine, ble jeg av den hyggelige butikkbetjeningen gjort oppmerksom på at det var nesten samme pris dersom jeg tok en pose til. Det var kun et par kroner som skilte. Så, selvfølgelig hentet jeg en pose til. Mens jeg stod der og pakket varene mine i posene, kom en ungdom med to flasker 1.5 liter Coca Cola og skulle betale. Han ble da gjort oppmerksom på av butikkbetjeningen, at det var samme pris for tre flasker Coca Cola som for to. Så selvfølgelig hentet han 1.5 liter Coca Cola til. Og dermed kom jeg hjem fra butikken med over en halv kilo potetgull (2 poser a`300 gram), og ungdommen med en flaske brus mer enn han egentlig hadde tenkt å kjøpe. Hvorfor er det alltid usunn mat i de største forpakningen som er på «tebud»?. Det er også påfallende mye smultringer og kringler og snop som ligger dandert til i området rundt kassene i dagligvarebutikkene. Joda, en og annen pose med knaskegulerøtter ligger i rettferdighetens navn begravet under smultringene. Tenk om dagligvarehandelen la til rette for å plukke med seg sunne matvarer mens du stod i kassakø, og hadde lokketilbud på store forpakninger med sunn mat i stedet for usunn. Da hadde de sluppet å sette opp en plakat med: Max 2 kg per kunde!

Fysisk aktivitet

Endel av årsaken til økende forekomst av overvekt/fedme er at vi er mindre aktive nå enn før. At inaktivitet øker risikoen for overvekt og fedme er hevet over enhver tvil. Det er udiskutabelt. Du trenger ikke springe maraton eller sykle flere mil i uken for å forebygge livsstilssykdommer. Det er den hverdagslige fysiske aktiviteten som er viktigst.  De norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet,  sier at barn og ungdom bør være fysisk aktive i minimum 60 minutter daglig, og voksne i underkant av 25 minutter daglig. Du kan til og med dele minuttene opp i bolker på 10 minutt og 10 minutt i løpet av dagen. Så kan vi spørre oss selv:  Hvor mange turstier og rekreasjonsområder trenger vi for å oppnå disse målene? Er det samfunnet som svikter når vi ikke klarer dette? Er det ikke lagt til rette for oss å kunne klare dette?

Kunnskap

Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til et ernæringsmessig fullgodt kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene er forpliktet til å legge til rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet for å ha et fullgodt kosthold. Går du inn i en dagligvarebutikk bugner det over av mat, både sunn og usunn, men du velger selv hva du kjøper. Det må kunne være lov å si at enkeltindividet må ta ansvar selv for å ikke utvikle sykdommer som følge av et usunt og inaktivt liv. MEN: Da trengs kunnskap om hva maten du spiser inneholder, og hvordan den påvirker helsen din. Det er ikke en selvfølge at alle har den kunnskapen. Kunnskap må ut til folket . I over 40 år har vi i Norge hatt offentlige kostholdsråd. Hensikten med disse kostrådene, er å bedre folkehelsen og forebygge sykdommer. I like lang tid har vi sett at kostholdsrådene ikke etterleves – under 1 % av befolkningen i Norden følger rådene. I stedet for å følge disse 10 enkle kostrådene så googler vi etter kunnskap på nett. Det flommer over av selvutnevnte kostholdseksperter som skal fortelle oss hva som er sunt og usunt å spise. Ukvalifiserte synsere er toneangivende i kostholdsdebatten. Ofte har disse «ekspertene» helt annen ekspertise enn å kunne gi gode forskningsbaserte kostråd om hva som er sunt og usunt.  Hvordan er det blitt slik at de fleste heller tar imot råd fra en bloggende økonom som: elsker å trene og lage mat, i stedet for fra offentlige  kostholdsråd?  Eller fra en bloggende ingeniør som har: en lidenskap for trening og kosthold, som når det kommer til stykket ikke har peiling på hva han snakker om.  Det kan være vanskelig å gjennomskue at den supersunne spinat isen faktisk ikke er sunn. Eller at kaken  som økonomen påstår er supersunn fordi den er bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade, inneholder ekstreme mengder kcal,  og også kan påvirke hjertehelsen din negativt.

IMG_1368
De fleste vet at epler er sunt. Men er det sunt med eplekake bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade?

Ernæringsdebattene som raser i mediene, gjør folk usikre. Det er vanskelig for den jevne forbruker å vite hva som er pålitelig informasjon. Også legene sliter med hvordan de skal forholde seg til behandling av pasienter med livsstilsykdom.  Det finnes ofte ikke  tilbud om forebyggende kostholdsveiledning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Da sitter pasienten igjen med et tilbud fra kommersielle aktører som tilbyr slike tjenester.  Det er ofte dyrt, og kvaliteten på den ernæringsfaglige kompetansen til aktørene er varierende. Da står legen og pasienten igjen med medikamentbehandling, eller at utfallet til slutt blir fedmekirurgi.  Det er på tide å endre strategi fra våre helsemyndigheter. Det er de som sitter på de aller beste oppsummerte forskningsrådene som kan hjelpe oss til å ha en god helse, men det hjelper jo ikke når folk ikke etterlever dem. Jeg tror at en av årsakene til at kun under 1 % av befolkningen i Norden følger de offentlige kostrådene, er at de ikke kjenner dem. Folk vet ikke hvilke råd som gjelder, og heller ikke den helhetlige tanken bak disse rådene.

Forslag

  • Senke momsen på sunne matvarer
  • Gå i tett dialog med matvarebransjen
  • Reklameforbud mot usunne matvarer
  • Helsemyndighetene må profilere seg sterkere
  • De må sørge for å få kostrådene ut til folket
  • Sørge for at kommunene har råd til å opprette stillinger for personer med ernæringskompetanse
  • Målrettet ernæringsarbeid i skoler og barnehager

Oksehalesuppe med all slags grønnsaker servert med klimper

IMG_1946

Klimper i suppen fikk vi alltid hos bestemor på Bokn når vi var på besøk! Da hadde vi som regel ferskt kjøtt og suppe, men prøv å lage suppen som egen rett med oksehaler. Det tar litt tid å lage kraften, men det er verdt det. Dersom du ikke får tak i oksehaler, ville jeg laget en kjøttsuppe av høyrygg. Da koker du bare kjøttet på forhånd og bruker kraften til å koke grønnsakene i.

Oksehalesuppe med all slags grønnsaker servert med klimper

1 liter kraft fra oksehale

75 g gulrot

75 g hodekål

75 g kålrot

25 g purreløk

25 g persillerot

Kjøtt fra oksehalen

Salt og pepper

Klimper

Dekk oksehalene med vann, kok godt opp, skum av, tilsett «de fire store» (løk, purreløk, gulrot, rotselleri) og la trekke under lokk omtrent 4-5 timer. Avkjøl  og rens kjøttet fra bena. Dersom du avkjøler kraften vil du lett kunne fjerne fettlaget og få en magrere suppe. Men fett setter god smak, så……Du kan også brune oksehalene før koking, da vil suppen bli litt mørkere på fargen, men bruningen gir god smak.

Kutt opp grønnsakene i passe biter. Jeg har alle typene grønnsaker oppi på en gang og koker til de er godt møre. Omtrent en liten time. Tilsett kjøttet fra halene og til slutt klimper. Smak til med salt og pepper. Rekker til 2-3 personer.

IMG_1963Klimper

30 g smeltet smør

1 egg

1/2 dl melk

120 g hvetemel

1/2-1 ss sukker

1 knivsodd eller mer med kardemomme

Bland alle ingrediensen til en seig røre. Det med sukker er en smakssak. Jeg bruker en 1/2 ss. Smak til med kardemomme. Bruk en ts eller lignende til å forme klimpene, alt etter hvor store du vil ha dem.  Legg èn og èn i kokende kraft. Trekkes omtrent 10 minutter. Oppbevares i kraften til du skal bruke dem i suppa. Rekker til 3 personer.

Næringsinnhold i 100 g klimper

  • Energi  1238 kJ/296 kcal
  • Fett 11,5 g
  • Karbohydrat 38,5 g
  • Kostfiber 2 g
  • Protein 8,5 g

Næringsinnhold i 100 g oksehalesuppe (uten klimper)

  • Energi  163 kJ/39 kcal
  • Fett 2 g
  • Karbohydrat 1 g
  • Kostfiber 0,5 g
  • Protein 4 g

IMG_1957