Når matinntaket blir for lite

Når man blir eldre eller syk, er det normalt at mange får mindre matlyst. Når du har dårlig matlyst er det viktigere at du spiser, enn hva du spiser. Ofte er det enkle, lite ressurskrevende tiltak som skal til for å bedre matinntaket.

Når man blir eldre eller syk, er det normalt at mange får mindre matlyst.

Generelle tips og råd når matinntaket blir for lite

  • Store matporsjoner kan gjøre matlysten mindre. Lag små porsjoner med ekstra kalorier (energiberiking).
  • Drikk kaloririk drikke, som for eksempel juice, nektar, saft, melk, kakao eller vørterøl. Blir du fort mett, kan det være lurt å drikke etter måltidet framfor før og under måltidet.
  • Unngå lettprodukter. Velg fete meieriprodukter fremfor magre.
  • Mykere konsistens kan være enklere å spise for mange (f.eks. grøt, most mat, stappe, rikelig med saus ).
  • Sørg for at maten er smaksrik. Bruk krydder. Enten tørket krydder eller friske urter som f.eks. gressløk og persille.
  • Pynt brødskiven, selv om det plukkes av. Det er viktig at maten ser innbydende ut.
  • Gjør det lettvint! Det er mye du kan kjøpe ferdig i butikken, og noen får også ferdig middag hjembrakt.
  • Skap koselig stemning rundt måltidene: Luft rommet, pynt mat og omgivelser, og ha selskap under måltidene. Det er også viktig å sitte godt ved bordet.
  • For personer som spiser lite til hovedmåltidene er det nødvendig med mellommåltider for å møte behovet for energi- og næringsstoffer. Spis flere små måltider. Prøv å spise minst 6 måltider hver dag. Nattfasten skal ikke overstige 11 timer.
  • Noen trenger hjelpemidler ved måltid (f.eks. tilpasset bestikk, kopp, tallerkenkant). Dette kjøpes i spesialbutikker.
  • Hvis matinntaket er vedvarende lavt og man taper mye vekt, kan det være indikasjon for oppstart av ernæringstilskudd som f.eks. næringsdrikker, proteinpulver o.l. Dette kan kjøpes reseptfritt på apotek, eller på blå resept hvis det foreligger en medisinsk grunn. Kontakt fastlege.
Det er viktig at maten ser innbydende ut.

Mellommåltider

Mellommåltider kan være alt fra næringsdrikker til smoothie, yoghurt, skyr, kaker, desserter, oppkuttet frukt, kjeks, vafler, gjærbakst, nøtter, avocado, kakao, juice eller kaffe med fløte/sukker.

Avocado er en skikkelig kaloribombe og kan brukes som blant annet mellommåltid.
I likhet med avocado er nøtter svært rike på energi og godt egnet som mellommåltid.

Næringsstoffer

Kostrådene som gjelder for den voksne befolkningen (Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd) kan for øvrig også følges av eldre mennesker, men eldre bør gjøre noen tilpassinger, blant annet er proteinbehovet noe økt for denne gruppen. Melk og meieriprodukter, egg, kjøtt og fisk er matvarer som er naturlig rike på proteiner, i tillegg kan det noen ganger være nødvendig å berike maten med kalorier og/eller proteiner for å dekke behovet for næring.

Helsedirektoratets kostråd kan leses her: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet ).

Behovet for proteiner er økt for eldre mennesker. Melk og meieriprodukter, egg, kjøtt og fisk er matvarer som er naturlig rike på proteiner.

Energiberiking

Energiberiking er egnet til underernærte og mennesker med dårlig matlyst. Fett inneholder mye energi og produkter som fløte, olje, smør, margarin og rømme egner seg godt som energiberiking. Egg og meieriprodukter egner seg godt i grøt for å øke energi- og proteininnholdet samtidig som de gir ekstra god smak til maten.

Jeg kan anbefale en veldig fin video som viser hvordan energiberiking kan gjøres i praksis: : https://vimeo.com/167526987

Havregrøt egner seg svært godt å energiberike. Foto: Fra filmen: Energiberiking av mat til underernærte.

 

Salat med perlehvete

Det finnes så utrolig mye du kan putte oppi en salat. Det handler om smak og om fantasi. Når du klargjør ingredienser til en salat, lag en dobbel porsjon når du først holder på, så tar du resten med deg til lunchpausen neste dag.

img_2253

 

Karbohydrater, proteiner og antioksidanter

En salat kan holde deg mett lenge dersom du putter oppi gode kilder til både proteiner og karbohydrater. I tillegg vil en salat bestående av ulike typer frukt, bær eller grønt også være smekkfulle av antioksidanter.

Perlekorn er en fin kilde til blant annet karbohydrater inkludert fiber, og er kjempefine å bruke i salat. Perlekorn finnes som perlehvete, perlebygg, perlerug og perlespelt. De er raske å tillage, de trenger ikke bløtlegges, bare skyll dem litt i kaldt vann før du koker dem omtrent 20-25 minutter. Det er godt med litt «tygg» i korn, det vil si at de ikke er bløte, så ikke kok dem for lenge.

Kylling er rik på proteiner. Jeg steker ofte opp kjøtt for et par dager om gangen. For å bruke minst mulig fett til steking, er en grillpanne glimrende til å «svitshe» kjøttet, før du ettersteker i steikeovnen, dessuten så får kjøttet en god grillsmak når du tilbereder kjøttet på denne måten.

img_2231img_2224

Dressing

For å få god smak på salaten,  bruk noen kroner ekstra på en god olje. Det samme gjelder eddiktyper. Det finnes et stort utvalg balsamico og typer smaksatte eddiker. En klassisk balsamico er sjelden feil, eller en bringebæreddik til salater med frukt i. Her hjemme går det for tiden mye i en nydelig mangoeddik, sammen med chiliolivenolje fra Oliviers & Co.

Dagens salat

Dagens salat ble med perlehvete iblandet litt høvlet parmesan, grillet kyllingfilet, 1 snei bacon, hodekål, reddik, babyleave blanding, vårløk og dressing med mangoeddik og chiliolivenolje. Her gjelder det å se på hva du har i kjøleskapet og i tørrprovianten. Bruk fantasien og smak deg frem til en god blanding. Legg salaten lagvis i en boks eller et syltetøyglass og slå dressingen over rett før servering. Super lunch med supermat!

img_2257

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7-0 dietten

Er du en av dem som er lei av å høre hva du ikke bør spise, og hva du bør spise, hva som nå er blitt sunt som før ikke var sunt? Motstridene kostråd florer på internett. Personer som i utgangspunktet ikke har nok faglig kunnskap til å gi kostråd, kommer stadig med forslag til nye dietter. Mange mennesker ender opp med å bli usikre på eget kosthold, fordi disse diettene lover mer enn de holder og er altfor krevende å følge over tid.

diet concept
7-0 dietten, en gammel og god diett.

7-0 dietten

Nå er det en ny diett som er i vinden. 7-0 dietten kalles den. Den har vært anbefalt gjennom flere tiår, men har druknet i diverse motedietter.

Jeg kan først begynne med å fortelle hva den ikke er: den er ikke en diett med fokus på karbohydrater slik som Atkinsdiett/ketolyse, GI-diett, South Beach diet eller Sonediett. Den er heller ikke en Steinalderdiett, Blodtypediett, Spis deg glad diett, pH-diett, 3-timersdiett,  5-2 diett, LCD eller VLCD diett.

7-0 dietten er klinisk bevist å ha positiv virkning på helsen til alle normalt friske mennesker. Den er lett å gjennomføre, lett å opprettholde og er sosialt akseptert. 7-0 dietten er kanskje bedre kjent som Antidietten. Den er også kjent under andre navn: Normalkarbo, Slutt-å-spise-når-du-er-mett-dietten, Dietten for sunn fornuft, eller ganske enkelt som Helsedirektoratets kostråd.

diet for girl
7-0 dietten gir ikke råd om nei mat og ja mat.

Antidietten gir ikke råd om nei mat og ja mat. Her gis det i stedet råd om hva du bør spise mye av og hva du bør spise mindre av. Litt av greiå med 7-0 dietten er nettopp det å prøve å ta flere sunne matvalg enn usunne, og finne vaner du kan leve med i det lange løp. Følger du denne dietten kan du både spise massevis av frukt, bær og grønt, kose deg med bacon en søndagsmorgen eller en onsdagsmorgen, nyte en saftig biff med et glass vin eller en iskald øl ved siden av, og allikevel ha et kosthold som fremmer helsen din. Altså et kosthold helt etter mitt hjerte: en gyllen middelvei.

NB! Et viktig element ved denne Antidietten er at all mat som spises skal nytes med god samvittighet attåt.

chocolate cakes on a brown background
Et viktig element ved Antidietten er at all mat som spises skal nytes med god samvittighet attåt.

Trenddiettene

Det er et stort og nærmest umettelig marked for trenddietter. Det er fritt frem for Gud og Hvermansen å slenge ut udokumenterte påstander, love gull og grønne skoger og vise deg vei til en smalere midje og et lykkeligere liv.

Hvert år dukker det opp nye typer dietter. Ofte med opprinnelse fra Hollywood. Blant stjernene. De rike, vellykkede berømte menneskene. Eller blant kommersielle aktører som har et sterkt ønske om å tjene penger på egne erfaringer, og fremsetter fornuftig erfaringsmateriale godt sauset inn i fantasifulle teorier. Og de lover som regel mer enn de holder. En av de nyeste diettene som er på markedet, blir beskrevet fra entusiastiske kommersielle aktører slik:

«Formålet med denne dietten er å maksimere graden av ernæring gjennom å spise mat med levende bioaktive ingredienser som kan regenerere kroppen og skape helse og overskudd på alle plan. Denne dietten er også en selvutviklingsdiett som assisterer mennesker til å bli ærligere og som gjør det enklere å komme nærmere sannheten om seg selv og verden. All mat som er prosessert skaper støy i kroppen og i hodet og det gjør det vanskeligere å finne den indre balansen. Svært mange blir tiltrukket av denne dietten som livsstil for dets foryngende og skjønnhetsskapende effekt. I tillegg er det vanlig i blant de som har fulgt denne dietten å merke emosjonelle, mentale, og spirituelle kvaliteter som er en viktig del av grunnen til at det blir en livsstil for de som oppdager denne type diett. I tillegg til den store graden av energi og livskraft m.m.»

På slutten står det faktisk m.m. MED MER! Fantastisk. Disse påstandene slår jo benene under våre nasjonale kostråd:

«Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede matvarer».

Direktoratet

De som er ansvarlige for å gi den norske befolkningen kostholdsråd, og som tar sikte på å fremme folkehelsen og forebygge sykdommer, er Helsedirektoratet. Jeg tror at en av grunnene til at folk unngår disse rådene er at mange synes de kjedelige. Derfor lar de vær å prøve. Bare smak på navnene som kommer med alle disse rapportene og kostrådene om hvordan vi skal leve livene våre: Helsedirektoratet. Folkehelseinstituttet. Helse- og omsorgsdepartementet…..Det høres unektelig gørrkjedelig ut. Jeg har mange ganger tenkt tanken om det ikke ville vært smart av Direktoratet å kanskje endre navn på disse rådene, og kanskje få kjendiser til å promoterere dem?

Så det var med stor interesse at jeg leste at Andreas Viestad, forfatter, journalist, kanskje mest kjent som matskribent og kokebokforfatter, nå har hevet seg inn i ernæringsdebatten. Han tar til ordet for å blåse liv i Direktoratets kostråd. Han foreslår Antidietten. Velkommen skal du vær Andreas! I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen  langer han ut mot tulledietter, kvakksalvere og motekosthold. Han bommer riktignok på lav-FODMAP dietten, som er en forskningsbasert diett som brukes til behandling av blant annet irritabel tarm syndrom, og ikke kan anses som en trenddiett.

Jeg registrere også at matkjeden Kiwi kjører inn kjente personer for å selge mer sunn mat. De har hanket inn en av mine favorittforelesere i studietiden: Tine Sundfør. Hun er kjent fra TV programmer og debatter omkring kosthold. Og ikke minst, hun har en solid utdannelse som klinisk ernæringsfysiolog og forsker. Hun fremsnakker en matvaregruppe som inngår i Antidietten her: https://kiwi.no/Artikler/Vidunderkuren-som-garantert-virker/

De setter begge to fokuset på noe av det aller viktigste disse motediettene gjør for helsen vår, nemlig å ødelegge vårt forhold til maten og til vår egen kropp.  Nå er det jammen på tide å ta tilbake dietten for sunn fornuft!

Dersom du får lyst til å prøve Antidietten, finner du oppskriften her: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1014/Helsedirektoratets%20kostråd%20IS-2377.pdf

7-0 dietten kan anbefales på det varmeste:-)

 

 

Usunn livsstil tar flest liv i Norge

I media den siste uken har disse artiklene regjert:

  • Ny priskrig hos kjedebutikkene: Kundene hamstrer rekordbillig smågodt!
  • Smågodtkrigen bekymrer fagfolk. Horribelt sier professor og senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold
  • Folkehelseinstituttet slår alarm om at det nå er en usunn livsstil som tar flest liv i Norge. Situasjonen i Norge er veldig alvorlig. Før røykte vi oss i hjel, nå spiser vi oss i hjel
Vi spiser oss ihjel-hvem har ansvaret
Før i tiden hadde vi «snipp poser» til å fylle smågodt oppi. Posene har blitt litt større siden jeg var barn og ungdom.

I Norge har omtrent to av tre voksne overvekt eller fedme, det vil si en BMI på over 25. En av fem har fedme, det vil si en BMI på over 30. Også mange barn og ungdom sliter med overvekt. Konsekvensen for den enkelte er store. De samfunnsøkonomiske konsekvensen er enorme. Så hvem har ansvaret for at det norske folk spiser seg ihjel?For det er faktisk slik i dag at flere mennesker dør som følge av  usunt kosthold enn av røyking. Dette er ikke skremselspropaganda men fakta. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at høyt blodtrykk, usunt kosthold og tobakk tar flest liv. Det er fremdeles like risikofylt å røyke, men det er færre nordmenn som røyker nå enn tidligere.

Vi spiser oss ihjel
De svenske godteriposene er ikke ett hakk bedre enn de norske.

Tilgjengelighet på usunn mat

Matvarebransjen undergraver det ansvaret de har i arbeidet med å bidra til mindre press og markedsføring mot barn og redusere sukkerforbruket i befolkningen. Butikkjeden taler med to tunger når de selv hevder de er opptatt av god helse i befolkningen, og å tilrettelegge for sunne valg i butikkene sine, mens de i neste øyeblikk dumper prisene på godteri.  Butikkene  unnskylder seg med at: I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt! Kjære vene. Det snopet som blir kjøpt nå er spist opp lenge før påske. Og størrelsen på godteposene er «ikkje heilt rektige» som vi sier her jeg bor.  Så for å plastre litt på samvittigheten er det nå priskrig på appelsiner! Det er bare det at de appelsinene som spises eliminerer ikke det smågodtet som er spist. Du blir ikke sunn fordi du inntar en kilo appelsiner etter å ha spist en kilo smågodt. Litt bedre samvittighet kanskje? Bare så det er sagt: Jeg spiser snop og sjokolade hver helg. Men i begrensede mengder.  For det å spise usunn mat i dann og vann er ikke problemet. Det er mengden og frekvensen av inntaket som er farlig.  25 biter blandet smågodt tilsvarer omtrent en middagsporsjon (600 kcal). Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette. Et barn må løpe cirka 1 1/2 time for å bruke det opp.

chips
400 g potetgull!! Hvorfor er posene så store?

Min opplevelse en dag jeg var jeg i dagligvarebutikken og gjorde helgeinnkjøp, illustrerer hvor selvmotsigende butikkjeder som profilerer seg for å kjøre den sunne linjen egentlig er.  En av mine laster er potetgull. Det unner jeg meg hver fredag kveld, og før helgen er omme er posen tom og samvittigheten ren. Da jeg kom til kassen og skulle betale varene mine, ble jeg av den hyggelige butikkbetjeningen gjort oppmerksom på at det var nesten samme pris dersom jeg tok en pose til. Det var kun et par kroner som skilte. Så, selvfølgelig hentet jeg en pose til. Mens jeg stod der og pakket varene mine i posene, kom en ungdom med to flasker 1.5 liter Coca Cola og skulle betale. Han ble da gjort oppmerksom på av butikkbetjeningen, at det var samme pris for tre flasker Coca Cola som for to. Så selvfølgelig hentet han 1.5 liter Coca Cola til. Og dermed kom jeg hjem fra butikken med over en halv kilo potetgull (2 poser a`300 gram), og ungdommen med en flaske brus mer enn han egentlig hadde tenkt å kjøpe. Hvorfor er det alltid usunn mat i de største forpakningen som er på «tebud»?. Det er også påfallende mye smultringer og kringler og snop som ligger dandert til i området rundt kassene i dagligvarebutikkene. Joda, en og annen pose med knaskegulerøtter ligger i rettferdighetens navn begravet under smultringene. Tenk om dagligvarehandelen la til rette for å plukke med seg sunne matvarer mens du stod i kassakø, og hadde lokketilbud på store forpakninger med sunn mat i stedet for usunn. Da hadde de sluppet å sette opp en plakat med: Max 2 kg per kunde!

Fysisk aktivitet

Endel av årsaken til økende forekomst av overvekt/fedme er at vi er mindre aktive nå enn før. At inaktivitet øker risikoen for overvekt og fedme er hevet over enhver tvil. Det er udiskutabelt. Du trenger ikke springe maraton eller sykle flere mil i uken for å forebygge livsstilssykdommer. Det er den hverdagslige fysiske aktiviteten som er viktigst.  De norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet,  sier at barn og ungdom bør være fysisk aktive i minimum 60 minutter daglig, og voksne i underkant av 25 minutter daglig. Du kan til og med dele minuttene opp i bolker på 10 minutt og 10 minutt i løpet av dagen. Så kan vi spørre oss selv:  Hvor mange turstier og rekreasjonsområder trenger vi for å oppnå disse målene? Er det samfunnet som svikter når vi ikke klarer dette? Er det ikke lagt til rette for oss å kunne klare dette?

Kunnskap

Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til et ernæringsmessig fullgodt kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene er forpliktet til å legge til rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet for å ha et fullgodt kosthold. Går du inn i en dagligvarebutikk bugner det over av mat, både sunn og usunn, men du velger selv hva du kjøper. Det må kunne være lov å si at enkeltindividet må ta ansvar selv for å ikke utvikle sykdommer som følge av et usunt og inaktivt liv. MEN: Da trengs kunnskap om hva maten du spiser inneholder, og hvordan den påvirker helsen din. Det er ikke en selvfølge at alle har den kunnskapen. Kunnskap må ut til folket . I over 40 år har vi i Norge hatt offentlige kostholdsråd. Hensikten med disse kostrådene, er å bedre folkehelsen og forebygge sykdommer. I like lang tid har vi sett at kostholdsrådene ikke etterleves – under 1 % av befolkningen i Norden følger rådene. I stedet for å følge disse 10 enkle kostrådene så googler vi etter kunnskap på nett. Det flommer over av selvutnevnte kostholdseksperter som skal fortelle oss hva som er sunt og usunt å spise. Ukvalifiserte synsere er toneangivende i kostholdsdebatten. Ofte har disse «ekspertene» helt annen ekspertise enn å kunne gi gode forskningsbaserte kostråd om hva som er sunt og usunt.  Hvordan er det blitt slik at de fleste heller tar imot råd fra en bloggende økonom som: elsker å trene og lage mat, i stedet for fra offentlige  kostholdsråd?  Eller fra en bloggende ingeniør som har: en lidenskap for trening og kosthold, som når det kommer til stykket ikke har peiling på hva han snakker om.  Det kan være vanskelig å gjennomskue at den supersunne spinat isen faktisk ikke er sunn. Eller at kaken  som økonomen påstår er supersunn fordi den er bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade, inneholder ekstreme mengder kcal,  og også kan påvirke hjertehelsen din negativt.

IMG_1368
De fleste vet at epler er sunt. Men er det sunt med eplekake bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade?

Ernæringsdebattene som raser i mediene, gjør folk usikre. Det er vanskelig for den jevne forbruker å vite hva som er pålitelig informasjon. Også legene sliter med hvordan de skal forholde seg til behandling av pasienter med livsstilsykdom.  Det finnes ofte ikke  tilbud om forebyggende kostholdsveiledning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Da sitter pasienten igjen med et tilbud fra kommersielle aktører som tilbyr slike tjenester.  Det er ofte dyrt, og kvaliteten på den ernæringsfaglige kompetansen til aktørene er varierende. Da står legen og pasienten igjen med medikamentbehandling, eller at utfallet til slutt blir fedmekirurgi.  Det er på tide å endre strategi fra våre helsemyndigheter. Det er de som sitter på de aller beste oppsummerte forskningsrådene som kan hjelpe oss til å ha en god helse, men det hjelper jo ikke når folk ikke etterlever dem. Jeg tror at en av årsakene til at kun under 1 % av befolkningen i Norden følger de offentlige kostrådene, er at de ikke kjenner dem. Folk vet ikke hvilke råd som gjelder, og heller ikke den helhetlige tanken bak disse rådene.

Forslag

  • Senke momsen på sunne matvarer
  • Gå i tett dialog med matvarebransjen
  • Reklameforbud mot usunne matvarer
  • Helsemyndighetene må profilere seg sterkere
  • De må sørge for å få kostrådene ut til folket
  • Sørge for at kommunene har råd til å opprette stillinger for personer med ernæringskompetanse
  • Målrettet ernæringsarbeid i skoler og barnehager