Usunn livsstil tar flest liv i Norge

I media den siste uken har disse artiklene regjert:

  • Ny priskrig hos kjedebutikkene: Kundene hamstrer rekordbillig smågodt!
  • Smågodtkrigen bekymrer fagfolk. Horribelt sier professor og senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold
  • Folkehelseinstituttet slår alarm om at det nå er en usunn livsstil som tar flest liv i Norge. Situasjonen i Norge er veldig alvorlig. Før røykte vi oss i hjel, nå spiser vi oss i hjel
Vi spiser oss ihjel-hvem har ansvaret
Før i tiden hadde vi «snipp poser» til å fylle smågodt oppi. Posene har blitt litt større siden jeg var barn og ungdom.

I Norge har omtrent to av tre voksne overvekt eller fedme, det vil si en BMI på over 25. En av fem har fedme, det vil si en BMI på over 30. Også mange barn og ungdom sliter med overvekt. Konsekvensen for den enkelte er store. De samfunnsøkonomiske konsekvensen er enorme. Så hvem har ansvaret for at det norske folk spiser seg ihjel?For det er faktisk slik i dag at flere mennesker dør som følge av  usunt kosthold enn av røyking. Dette er ikke skremselspropaganda men fakta. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at høyt blodtrykk, usunt kosthold og tobakk tar flest liv. Det er fremdeles like risikofylt å røyke, men det er færre nordmenn som røyker nå enn tidligere.

Vi spiser oss ihjel
De svenske godteriposene er ikke ett hakk bedre enn de norske.

Tilgjengelighet på usunn mat

Matvarebransjen undergraver det ansvaret de har i arbeidet med å bidra til mindre press og markedsføring mot barn og redusere sukkerforbruket i befolkningen. Butikkjeden taler med to tunger når de selv hevder de er opptatt av god helse i befolkningen, og å tilrettelegge for sunne valg i butikkene sine, mens de i neste øyeblikk dumper prisene på godteri.  Butikkene  unnskylder seg med at: I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt! Kjære vene. Det snopet som blir kjøpt nå er spist opp lenge før påske. Og størrelsen på godteposene er «ikkje heilt rektige» som vi sier her jeg bor.  Så for å plastre litt på samvittigheten er det nå priskrig på appelsiner! Det er bare det at de appelsinene som spises eliminerer ikke det smågodtet som er spist. Du blir ikke sunn fordi du inntar en kilo appelsiner etter å ha spist en kilo smågodt. Litt bedre samvittighet kanskje? Bare så det er sagt: Jeg spiser snop og sjokolade hver helg. Men i begrensede mengder.  For det å spise usunn mat i dann og vann er ikke problemet. Det er mengden og frekvensen av inntaket som er farlig.  25 biter blandet smågodt tilsvarer omtrent en middagsporsjon (600 kcal). Det krever mye fysisk aktivitet for å bruke opp energien i dette. Et barn må løpe cirka 1 1/2 time for å bruke det opp.

chips
400 g potetgull!! Hvorfor er posene så store?

Min opplevelse en dag jeg var jeg i dagligvarebutikken og gjorde helgeinnkjøp, illustrerer hvor selvmotsigende butikkjeder som profilerer seg for å kjøre den sunne linjen egentlig er.  En av mine laster er potetgull. Det unner jeg meg hver fredag kveld, og før helgen er omme er posen tom og samvittigheten ren. Da jeg kom til kassen og skulle betale varene mine, ble jeg av den hyggelige butikkbetjeningen gjort oppmerksom på at det var nesten samme pris dersom jeg tok en pose til. Det var kun et par kroner som skilte. Så, selvfølgelig hentet jeg en pose til. Mens jeg stod der og pakket varene mine i posene, kom en ungdom med to flasker 1.5 liter Coca Cola og skulle betale. Han ble da gjort oppmerksom på av butikkbetjeningen, at det var samme pris for tre flasker Coca Cola som for to. Så selvfølgelig hentet han 1.5 liter Coca Cola til. Og dermed kom jeg hjem fra butikken med over en halv kilo potetgull (2 poser a`300 gram), og ungdommen med en flaske brus mer enn han egentlig hadde tenkt å kjøpe. Hvorfor er det alltid usunn mat i de største forpakningen som er på «tebud»?. Det er også påfallende mye smultringer og kringler og snop som ligger dandert til i området rundt kassene i dagligvarebutikkene. Joda, en og annen pose med knaskegulerøtter ligger i rettferdighetens navn begravet under smultringene. Tenk om dagligvarehandelen la til rette for å plukke med seg sunne matvarer mens du stod i kassakø, og hadde lokketilbud på store forpakninger med sunn mat i stedet for usunn. Da hadde de sluppet å sette opp en plakat med: Max 2 kg per kunde!

Fysisk aktivitet

Endel av årsaken til økende forekomst av overvekt/fedme er at vi er mindre aktive nå enn før. At inaktivitet øker risikoen for overvekt og fedme er hevet over enhver tvil. Det er udiskutabelt. Du trenger ikke springe maraton eller sykle flere mil i uken for å forebygge livsstilssykdommer. Det er den hverdagslige fysiske aktiviteten som er viktigst.  De norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet,  sier at barn og ungdom bør være fysisk aktive i minimum 60 minutter daglig, og voksne i underkant av 25 minutter daglig. Du kan til og med dele minuttene opp i bolker på 10 minutt og 10 minutt i løpet av dagen. Så kan vi spørre oss selv:  Hvor mange turstier og rekreasjonsområder trenger vi for å oppnå disse målene? Er det samfunnet som svikter når vi ikke klarer dette? Er det ikke lagt til rette for oss å kunne klare dette?

Kunnskap

Retten til mat innebærer ikke bare nok og trygg mat, men også retten til et ernæringsmessig fullgodt kosthold som grunnlag for et aktivt liv med god helse. Myndighetene er forpliktet til å legge til rette for at alle grupper i befolkningen har mulighet for å ha et fullgodt kosthold. Går du inn i en dagligvarebutikk bugner det over av mat, både sunn og usunn, men du velger selv hva du kjøper. Det må kunne være lov å si at enkeltindividet må ta ansvar selv for å ikke utvikle sykdommer som følge av et usunt og inaktivt liv. MEN: Da trengs kunnskap om hva maten du spiser inneholder, og hvordan den påvirker helsen din. Det er ikke en selvfølge at alle har den kunnskapen. Kunnskap må ut til folket . I over 40 år har vi i Norge hatt offentlige kostholdsråd. Hensikten med disse kostrådene, er å bedre folkehelsen og forebygge sykdommer. I like lang tid har vi sett at kostholdsrådene ikke etterleves – under 1 % av befolkningen i Norden følger rådene. I stedet for å følge disse 10 enkle kostrådene så googler vi etter kunnskap på nett. Det flommer over av selvutnevnte kostholdseksperter som skal fortelle oss hva som er sunt og usunt å spise. Ukvalifiserte synsere er toneangivende i kostholdsdebatten. Ofte har disse «ekspertene» helt annen ekspertise enn å kunne gi gode forskningsbaserte kostråd om hva som er sunt og usunt.  Hvordan er det blitt slik at de fleste heller tar imot råd fra en bloggende økonom som: elsker å trene og lage mat, i stedet for fra offentlige  kostholdsråd?  Eller fra en bloggende ingeniør som har: en lidenskap for trening og kosthold, som når det kommer til stykket ikke har peiling på hva han snakker om.  Det kan være vanskelig å gjennomskue at den supersunne spinat isen faktisk ikke er sunn. Eller at kaken  som økonomen påstår er supersunn fordi den er bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade, inneholder ekstreme mengder kcal,  og også kan påvirke hjertehelsen din negativt.

IMG_1368
De fleste vet at epler er sunt. Men er det sunt med eplekake bakt på mandelmel, chiafrø, kokosfett og mørk kokesjokolade?

Ernæringsdebattene som raser i mediene, gjør folk usikre. Det er vanskelig for den jevne forbruker å vite hva som er pålitelig informasjon. Også legene sliter med hvordan de skal forholde seg til behandling av pasienter med livsstilsykdom.  Det finnes ofte ikke  tilbud om forebyggende kostholdsveiledning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Da sitter pasienten igjen med et tilbud fra kommersielle aktører som tilbyr slike tjenester.  Det er ofte dyrt, og kvaliteten på den ernæringsfaglige kompetansen til aktørene er varierende. Da står legen og pasienten igjen med medikamentbehandling, eller at utfallet til slutt blir fedmekirurgi.  Det er på tide å endre strategi fra våre helsemyndigheter. Det er de som sitter på de aller beste oppsummerte forskningsrådene som kan hjelpe oss til å ha en god helse, men det hjelper jo ikke når folk ikke etterlever dem. Jeg tror at en av årsakene til at kun under 1 % av befolkningen i Norden følger de offentlige kostrådene, er at de ikke kjenner dem. Folk vet ikke hvilke råd som gjelder, og heller ikke den helhetlige tanken bak disse rådene.

Forslag

  • Senke momsen på sunne matvarer
  • Gå i tett dialog med matvarebransjen
  • Reklameforbud mot usunne matvarer
  • Helsemyndighetene må profilere seg sterkere
  • De må sørge for å få kostrådene ut til folket
  • Sørge for at kommunene har råd til å opprette stillinger for personer med ernæringskompetanse
  • Målrettet ernæringsarbeid i skoler og barnehager
Lik og del: Lik gjerne siden min og del med dine venner
INSTAGRAM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *